Valgets kval

Share on FacebookTweet about this on Twitter

God morgen

Jeg pleier å stå opp en halvtime før de andre i heimen for å drikke kaffe og lese nyheter på nett. Av og til når jeg har lest en sak skroller jeg nedover og leser kommentarfeltet. Der får folket boltre seg fritt.  «Nå skall politikera satse på allternativ energi. Velkommen til Pottitt-Norge! Sosialistene i Arbeiderpartiet får i vertfall ikke min stemme! Hilsen Ola Donk.» «Helt enig! Dem får ikke min stemme heller. Takk får kjempefint innlegg å ha en kjempefin dag! Hilsen Laila fra Løten» Det er så man ikke vet om man skal le eller gråte. Ikke nok med at disse menneskene formerer seg, men de har stemmerett også.

Det hadde kanskje vært en ide at man måtte avlegge en slags kunnskapsprøve for å få stemme? Fem helt enkle spørsmål med 3  svaralternativer.
For eksempel:

Hva er LO?

Alternativ 1: Olympiske leker.

Alternativ 2: Noe man finner i navlen.

Alternativ 3: Organisasjon for å ivareta lønnstakernes interesser.

Eller;

Hvem er den lovgivende forsamling i Norge?

Alternativ 1: Kongefamilien.

Alternativ 2: Stortinget.

Alternativ 3: Trafikkpolitiet.

2 av 5 riktige svar burde være et minimum etter min mening, bare sånn for å få skilt ut det verste bånnsubbet. Ingen er vel tjent med at idioter skal være med på å avgjøre hvem som skal få makt. En annen ting er aldersgrensen for å stemme. Den er på 18 år, men det er foreslått at den skal senkes til 16 år. 16 år! Den burde heller heves til 20 år, spør du meg. 16 åringer har lite eller ingen innsikt i samfunnsrelaterte spørsmål. Et par år i arbeidslivet eller litt videre utdanning etter ungdomsskolen hadde nok hjulpet litt for modenheten som burde ligge til grunn for å ha et ord med i laget når det kommer til å være med på å bestemme hvem som skal bestemme. Hele opplegget med folkevalgte er litt hult. Det er vel i alles interesse at det er de klokeste som styrer, og ikke de med det hviteste smilet. Så hvordan skal denne utvelgelsen foregå, spør du kanskje? Svaret mitt er; Via utdannelsessystemet. At de med kunnskap og innsikt lukker opp dørene oppover i makthierarkiet til dem de mener er de best egnede i egne rekker. Noen vil da hevde at det ikke er demokrati. Nei, det er det ikke. Men hva er nå egentlig demokrati? Dette ordet som den vestlige verdens ledere holder fram som om det er verdens frelse.

I våre dager, og da mest påtagelig i USA, ser man at det er de rike som trekker i trådene og via propaganda i media og lobbyvirksomhet kjøper seg makt så de kan fortsette å skalte og valte etter eget forgodtbefinnende. Er det demokrati? Men vil ikke den teknokratiske modellen du fremholder føre til diktatur, spør du kanskje nå.

Vel, demokrati i ordets allmennforståtte betydning er det jo ikke likevel, så spørsmålet blir heller; Hvem skal bestemme? De rike, de sleipe, de teite, eller de som best kan ivareta folkets interesser, som etter min mening først og fremst er rettssikkerhet og materiell trygghet. Jeg ender her opp igjen med samme svar; De som har mest peiling. Problemet er sånn sett ikke diktatur i seg selv, men hvem som er diktatorer..

Men hey, slapp av folkens! Dette er bare litt tankespinn fra en søvndrukken hjerne og ingenting å bry seg om. Ha en god dag.