Nesten frelst

Share on FacebookTweet about this on Twitter

I midten av åttiåra var det en kristen radiokanal man kunne ringe hvis man trengte et trøstens ord eller syndenes forlatelse. Der var det bot og bedring over en lav sko. Det var ”Helbred denne mannens dragning til unge gutter” eller ”Rens denne kvinnen for urene tanker, i Jesu navn!” Innimellom var det folk som kødderingte.
De jatta med en stund før de plutselig slo om og slengte ut grove slibrigheter. Telefonsamtalen ble da brutt brått.

En kompis av meg og jeg satt og hørte på en kveld. Vi gjetta på hvem som kødda og hvem som mente alvor da det slo oss at vi kunne ringe inn selv. Ok, men hvilken vinkling skulle vi ha? Vi kom frem til at han skulle være fetteren min, som var kristen, hadde meg, som var hedning, på besøk. Jeg ville gjerne tro, men fikk det ikke til. Kunne de være så greie å synge en liten sang for meg eller be for meg eller noe sånt?
Vi ringte inn og fikk svar. Det var noen foran oss i køen, men de skulle ringe tilbake når det var vår tur. Så da var det bare å vente. En fyr som var foran oss i køen sa noe av det samme som vi hadde tenkt. At han ville tro, men ikke fikk det til. Pastoren begynte å be for ham og innringeren begynte å grine som et piska skinn. Dette var ikke kødd! Fyren ble frelst på direkten! Jeg kjente at jeg begynte å svette. ”Faen, nå kommer jeg til å bli frelst og bli from som et lam og hvordan skal det gå med bandet da?” Like etter ringte det og kompisen min tok telefonen.
Jeg gjemte meg bak sofaen. ”Ikke si at jeg er her, ikke si at jeg er her!” Han ga meg slapp av tegnet med hånden. De begynte å snakke sammen og jeg satt og lyttet. De lurte på om de kunne få noen ord med meg. Kompisen min kikket bort på meg med et spørrende blikk. Jeg ristet febrilsk på hodet. Han sa at jeg ikke var rede, så da fortsatte de å snakke med ham i stedet. Samtalen varte og rakk og det var riktig så hyggelig og pulsen min gikk ned til normalt igjen til praten ble avsluttet i fred og fordragelighet.
Puh! Det var nære på! Det var første og siste gang jeg gjorde noe slikt, og jeg vil oppfordre alle lett påvirkelige sjeler der ute til å passe seg for troens snarer! Man kan aldri vite..