Diggbare damer

Share on FacebookTweet about this on Twitter

Hei jenter.
Siden det også er damer som leser bloggen min vil jeg i dag skrive litt om kvinnelige artister jeg digger.

La oss like godt begynne med den galeste av dem alle; Nina Hagen.
Født og oppvokst i Øst Tyskland. Utdannet som operasangerinne. Men der stopper det med hva som kunne blitt en karriere innenfor de etablertes rekker.
Hagen heiv seg på punkbølgen, men selv om hun var pønka som person kan man ikke kalle albumet «Nina Hagen Band» fra denne perioden punk. Her er det rock, opera, og stemningslåter som står på menyen. Lyden på skiva er strøken og musikerne hun har i ryggen er proffe til fingerspissene, men å kalle det kommers av den grunn blir ikke riktig. Til det er vokalen for ekstrem. Skiva er spekket med gromme låter, og er etter min mening en klassiker som de som ikke har hørt den burde sjekke ut fluksens. Under konserter spilte hun roller som hore og madonna og alt midt i mellom. Jeg har hatt gleden av å se henne i aksjon, og det var befriende å se en dame som tydeligvis ga faen i alle konvensjoner. Siden ble hun opptatt av Østens mystikk, uten at hun ble merkbart frommere av den grunn, og forlot rock og svingte innom reggae før hun endte opp med hva jeg vil kalle elektronisk disko pop. I dag bor hun i California, er vegetarianer og kjemper for dyrs rettigheter.

Neste dame ut er også fra Tyskland; Nico. Isdronningen som begynte sin karriere som fotomodell før hun dro ut i verden for å søke ulykken. Som en av mange som flokket seg rundt Andy Warhol i sekstiåra kom hun inn på rockens arena med den første skiva til Velvet Underground, husbandet i Warhols kunstnerkollektiv the Factory. Hun synger på klassiske låter som «Femme Fatale» og «All Tomorrows Parties». Med sin mørke stemme og gebrokne engelsk gir hun disse låtene en særegen stemning. Etter det gikk hun solo. Det begynte med noe man med litt godvilje kan beskrive som sekstitalls pop før det begynte å skli over i mer eksperimentell retning med monotone dronelåter hvor hun akkompagnerer seg selv på et lite pumpeorgel og høres ut som dama til Dracula. Låtene grenser til det uhyggelige og gir inntrykk av et forpint og isolert sinn. For de som synes Joy Division er mørkt; Dette er mørkt. Jeg var på konsert med henne i kjelleren på Chateau Neuf. Det var en selsom opplevelse. Et stykke ute i konserten var det en fyr i salen som ropte; «Play some rock´n´roll!» Nico svarte med gravrøst; «Guard, taket his man outside and shoot him.»

Den tredje kvinnelige artisten jeg vil ta for meg er Diana Ross. Hvis du vil høre musikk som er trøst for sjelen og balsam for frynsete nerver er dette tingen. Hun synger som en engel fra den syvende himmel. Sammen med the Supremes hadde hun en serie med singelhits i sekstiåra og var en av den tidens største stjerner. Men selv om Supremes var artister med et glamorøst image bør det huskes at de var jenter med bakgrunn fra ghettoen i Detroit, og for afroamerikanere oppvokst i trange kår var det i utgangspunktet bare showbiz eller idrett som ga en mulighet til å komme seg ut av fattigdommen. Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt på hva hun har gjort fra syttiåra og utover. Selv om stemmen sikkert er intakt tipper jeg at det er temmelig glossy greier. Men singler som «Baby love» og «Stop in the name of love» står som tidløse påler i popmusikkens historie.

Helt til slutt vil jeg runde av med en fem på topp liste, i tilfeldig rekkefølge, over enkeltlåter jeg anbefaler mine lesere å høre på:

”The rhythm divine” med Shirley Bassey. Her i samarbeid med Yello.
”Spellbound” med Siouxsie Sioux. Den mest markante stemmen i britisk new wave.
”Slave to the rhythm” med Grace Jones. En dyrisk kvinne jeg nødig ville vært slaven til.
”Live to tell” med Madonna. Mange mener at hun ikke er den helt store sangerinnen, men jeg synes hun synger kult.
”This is love” med P.J. Harvey.
Noen vil kanskje synes det er litt ufullstendig når sterke stemmer som Aretha Franklin og Janis Joplin ikke er på lista mi, men det er bare fordi de ikke betyr noe særlig for meg rent personlig.

Og med det runder jeg av for i dag.

Myk mann klem fra M.