Meninger

Valgets kval

God morgen

Jeg pleier å stå opp en halvtime før de andre i heimen for å drikke kaffe og lese nyheter på nett. Av og til når jeg har lest en sak skroller jeg nedover og leser kommentarfeltet. Der får folket boltre seg fritt.  «Nå skall politikera satse på allternativ energi. Velkommen til Pottitt-Norge! Sosialistene i Arbeiderpartiet får i vertfall ikke min stemme! Hilsen Ola Donk.» «Helt enig! Dem får ikke min stemme heller. Takk får kjempefint innlegg å ha en kjempefin dag! Hilsen Laila fra Løten» Det er så man ikke vet om man skal le eller gråte. Ikke nok med at disse menneskene formerer seg, men de har stemmerett også.

Det hadde kanskje vært en ide at man måtte avlegge en slags kunnskapsprøve for å få stemme? Fem helt enkle spørsmål med 3  svaralternativer.
For eksempel:

Hva er LO?

Alternativ 1: Olympiske leker.

Alternativ 2: Noe man finner i navlen.

Alternativ 3: Organisasjon for å ivareta lønnstakernes interesser.

Eller;

Hvem er den lovgivende forsamling i Norge?

Alternativ 1: Kongefamilien.

Alternativ 2: Stortinget.

Alternativ 3: Trafikkpolitiet.

2 av 5 riktige svar burde være et minimum etter min mening, bare sånn for å få skilt ut det verste bånnsubbet. Ingen er vel tjent med at idioter skal være med på å avgjøre hvem som skal få makt. En annen ting er aldersgrensen for å stemme. Den er på 18 år, men det er foreslått at den skal senkes til 16 år. 16 år! Den burde heller heves til 20 år, spør du meg. 16 åringer har lite eller ingen innsikt i samfunnsrelaterte spørsmål. Et par år i arbeidslivet eller litt videre utdanning etter ungdomsskolen hadde nok hjulpet litt for modenheten som burde ligge til grunn for å ha et ord med i laget når det kommer til å være med på å bestemme hvem som skal bestemme. Hele opplegget med folkevalgte er litt hult. Det er vel i alles interesse at det er de klokeste som styrer, og ikke de med det hviteste smilet. Så hvordan skal denne utvelgelsen foregå, spør du kanskje? Svaret mitt er; Via utdannelsessystemet. At de med kunnskap og innsikt lukker opp dørene oppover i makthierarkiet til dem de mener er de best egnede i egne rekker. Noen vil da hevde at det ikke er demokrati. Nei, det er det ikke. Men hva er nå egentlig demokrati? Dette ordet som den vestlige verdens ledere holder fram som om det er verdens frelse.

I våre dager, og da mest påtagelig i USA, ser man at det er de rike som trekker i trådene og via propaganda i media og lobbyvirksomhet kjøper seg makt så de kan fortsette å skalte og valte etter eget forgodtbefinnende. Er det demokrati? Men vil ikke den teknokratiske modellen du fremholder føre til diktatur, spør du kanskje nå.

Vel, demokrati i ordets allmennforståtte betydning er det jo ikke likevel, så spørsmålet blir heller; Hvem skal bestemme? De rike, de sleipe, de teite, eller de som best kan ivareta folkets interesser, som etter min mening først og fremst er rettssikkerhet og materiell trygghet. Jeg ender her opp igjen med samme svar; De som har mest peiling. Problemet er sånn sett ikke diktatur i seg selv, men hvem som er diktatorer..

Men hey, slapp av folkens! Dette er bare litt tankespinn fra en søvndrukken hjerne og ingenting å bry seg om. Ha en god dag.

Yo!

Vel, da er det min tur til å prøve meg som blogger. Forført av tanken på å tjene millioner kaster jeg meg ut i det store ukjente. Jeg har ikke så mye interesse for eller peiling på sminke og fancy mat og hvordan bli et perfekt menneske. Selv spiser jeg brødskiver, vasker meg med såpe, og prøver å karre meg igjennom hverdagen som best jeg kan.

I mitt lange syndige liv har jeg jobbet som brevsorterer på posten, lagerarbeider for Manpower, klippet gress på gravlund, spørreundersøkelser på gata, en kort karriere som vekter, murerhåndlanger, truckfører, bartender, you name it, i det hele tatt alle typer jobber som ikke krever utdannelse, men bare at man stempler inn og gjør som man blir fortalt. Innimellom har jeg også prøvd å leve av å være rockestjerne, med vekslende resultat.

Så derfor mine venner, nå altså blogger.

Så hva kommer jeg da til å skrive om? Det mest nærliggende blir å skrive om musikk. Skrive om artister og skiver jeg liker. Kanskje filme når jeg sitter foran datamaskinen med musikkprogrammet mitt. Åpne ett og ett spor på låtskisser jeg har laget, så man kan følge oppbygningen fra rytmespor til ferdig arrangement. Jeg kan skrive om kunst og kunstnere jeg digger også. Jeg har skaffet meg et video kamera, så jeg tenkte jeg kunne filme når jeg maler og kjøre det ut i fort film. Komprimere et par timers arbeid ned til 10-15 minutter.

Selv synes jeg slikt er gøy å se på, så kanskje det vil fenge andre også. Eller sette meg ned når jeg akkurat har stått opp og er sånn passe mårragretten skulle være et godt utgangspunkt til å knote ned noen ord om ting som irriterer meg. Eller bare skrive litt om meg selv og ting jeg har opplevd.

Vel, da står det bare igjen å levere. Følg med, følg med!

 

Hilsen Michael.