Meninger

Tro og overtro

Jeg leste i et populærvitenskapelig magasin at det er ca 40 milliarder solsystemer i vår galakse, og at det er ca 40 milliarder galakser. Et sted i dette enorme verdensrommet er jorden hvor vi mennesker bor. Dette er et ubegripelig mysterium, og mange har prøvd å gi en forklaring på hvordan det hele henger sammen.  Vi kommer nå til dagens tema, som er religion. Om det oppsto fordi våre forfedre lå på ryggen og så opp på himmelen etter å ha spist hallusinerende planter, eller om det oppsto ved at en utvalgt person ble kontaktet av vesener som ikke var mennesker for å opplyse om hvordan en øvre instans, som vi kaller Gud, ønsket at vi skulle være kan vi ikke vite sikkert, men la oss gå ut i fra at det medfører riktighet. Denne guden nøyer seg ikke med å bare ha skapt oss, men følger også med på hva vi driver med, og sørger for at vi får belønning eller straff etter at vi er døde ut i fra om vi har gjort som han vil eller ikke.

Det befinner seg altså en slags edderkopp som vi ikke kan se, men som vi alle jordens for øyeblikket ca 7 milliarder individer er forbundet med via et slags nett av usynlige tråder hvor hver minste vibrasjon blir fanget opp av dette vesenet. Fra tenåringsjenta i en liten landsby i Belgia som krangler med foreldrene, (du skal hedre din far og din mor) til den utkjørte narkomane som setter seg et skudd i en trappeoppgang i Chicago, (du skal ikke ha andre guder enn meg) til arkitekten i en forstad til Beograd som tukler med seg selv under dyna etter at kona har sovnet mens han tenker på sekretæren på jobben (du skal ikke begjære din nestes hustru) osv osv i all evighet. Gud registrerer alt sammen og noterer seg det til dommens dag. Men det finnes håp. Hvis du oppriktig angrer og ber om tilgivelse kan du bli benådet. Særlig når man ligger på dødsleiet er det kjekt å ha denne muligheten. Du kan med andre ord synde et helt liv og likevel slippe straff. Hvis du derimot har vært et godt menneske, men ikke tror på Gud, er du fortapt. Litt urettferdig kanskje, men slik er det ifølge de troende. Det er millioner av voksne mennesker i det herrens år 2016 som tror mer på dette enn på resultatene av vitenskapelig forskning som har drevet religiøse dogmer fra skanse til skanse i 500 år. Tror de virkelig på dette sludderet selv?

Det er uansett forkastelig, og særlig forkastelig er det at de planter disse tankene i hodene på forsvarsløse barn så de kanskje hele livet må slite med å føle at de ikke har et privatliv i sitt eget indre engang. At det som kunne vært et sted for fri tankeflukt blir et mentalt fengsel i stedet. Det er rett og slett overgrep, men altså fullt lovlig. Nei folkens, å smiske og underkaste seg en innbilt gud er umandig og mindre edelt enn å bare være et godt menneske uten tanke på gevinst. Jeg går nå tilbake til der jeg begynte; At vi faktisk eksisterer på en planet et sted blant 40 milliarder galakser. Det kan man i sannhet undre seg over, og kanskje ligger det en kraft bak man kan kalle Gud, men at denne kraften som har skapt oss skal straffe oss for det, godt hjulpet av folk som ser på seg selv som utvalgte til dette, kan ingen fornuftige mennesker akseptere.

Advarsel!!

Hallo folkens.

Nå er det mye inne i trykk-koker´n som må ut. Jeg er fly forbanna på disse raddisa og kulturfolka som tror dem har noe dem skulle ha sagt. Her om dagen satte dem opp en statue midt på torget. Så faen meg ut som et sølvfarga takras. Orkester og greier skulle spella under avdukinga. Dirigenten var en sånn brillejesus og musikken var helt jævli! Har aldri hørt noe lignende. Dem blander seg inn i alt. NRK for eksempel, kultur og dritt der også. Da ser jeg heller en gammal westernfilm på en av dem andre kanalene. At det er ti minutter med reklame hvert kvarter er greit for meg.

Tok kjerringa på fersken i å se på et program om bøker her forleden, så nå har a begynt å lese også. Sagaen om isfolket. Jeg trudde jo et øyeblikk hu var blitt muslim, så jeg lappa til a. Det viste seg at det ikke var fullt så gæernt, men det ble en helvetes krangel, så nå skal a til syden med en venninne for å ta en tenkepause. Og hu a gitt, som er helt tankeløs. Dum som et brød stakkar. Pakka ned masse unødvendig tull, til og med en pakke kondomer, og hun har jo ikke pikk engang! Nei, det er håpløst.

Og ikke bare roter dem det til i hue på kjerringene våre, men dem går løs på unga også. Lærerinna til guttungen er en sånn typisk raddisfaen. Sjal og fotformsko. Ikke akkurat noe å tenke på når jeg napper løk ute i skjulet. Hu har fortalt klassen at det er synd på svartinga, og at det ikke er noen forskjell på dem og oss, så nå nekter guttungen å gå med Ku Klux Klan drakta han fikk av bestemor til jul. Og hu som brukte timevis på å sy, og ofra det fineste lakenet sitt for å gjøre gutten glad. Nei, det er for jævli at disse sjuke folka skal legge seg opp i hva vi normale folk driver med. Men de kan jo bare prøve å komme inn på tunet her for å omvende meg! Børsa står klar i skapet og bikkja har jeg sultefora så den har blitt skikkelig mannevond, så jeg kan love at det skal bli et helvete for dem! Eller for å si det fint; Dere er herved advart!

Røde Orm

Hei.
I dag har jeg tenkt til å anmelde en av mine favorittromaner; Historien om Røde Orm av den svenske forfatteren Frans G. Bengtsson, skrevet i 1942. Den er rangert som Sveriges tredje mest populære roman, og er kjent i andre europeiske land også, men ikke noe særlig i her i Norge. Når jeg spør folk jeg snakker med om de har lest den, har de som oftest ikke det. Det er synd og skam! Mange synes jo det er interessant og underholdende å lese om vikinger og vikingtiden, og det er utgangspunktet for disse bøkene. Vi snakker jo tross alt om våre egne forfedre i en tid da nordboere var fryktede krigere som spredde død og gener der de kom. Selv om det er litt harry, så er jo de fleste folk stolte av sin fortid hvis den har en heroisk epoke. Japan har sine samuraier, Italia har romerriket, mongolene har Djengis Khan og hans ville horder.

Bøkene handler om vikingen Røde Orm fra han som ung mann seiler ut på tokt for å vinne heder og rikdom og alt han opplever, til han selv ender opp som høvding. Navnet hans er Orm, men han får tilnavnet Røde. Først og fremst fordi han har rødt hår, men også fordi han er hissig og ser rødt hvis noen terger ham. Hans nærmeste kompis er Toke. En livsglad våpenbror som er en hund etter øl og kvinner, i motsetning til Orm som er mer nøktern og måteholden, selv om han heller ikke spytter i glasset når det er blot og andre festligheter. Det blir litt som Asterix og Obelix. Asterix er hovedpersonen, men det er Obelix som står for komikken.
Boka er som en blanding av Snorre og guttebøker. Men selv om det er guttebøker, føler man snart når man leser at forfatteren har peiling, og vever historie inn i bakteppet. Sed og skikk blant vikinger får man også vite om. For eksempel ”Brageløfte”. Forloveden til en av vikingene blir røvet fra ham. Han støter da sverdet sitt i bakken og proklamerer i de andres påhør at han hverken skal drikke mjød eller sove i halmseng før han har kjørt sverdet gjennom kjeltringen. Og apropos sverd; De er alle sterkt knyttet til sverdene sine og har navn på dem. En av dem sverger til øks. Den heter Enkesorg. Det er mange fine detaljer av lignende sort gjennom historien for den som har glede av slikt.

Vel, de legger ut på tur som mannskap i ett av tre vikingskip, og til å begynne med går alt bra med plyndringen i fremmede land. Men hellet varer ikke, og i et sjøslag med en større flåte blir de fanget og satt til å ro som slaver i ett av skipene til en mektig arabisk fyrste. Dette gjør de i mange år, før de av grunner som blir for mye å skrive om her, blir løslatt og ender opp som leiesoldater for den muhammedanske herskeren. De trives i strid, tjener godt, og har det som plommen i egget, selv om de savner å kunne drikke øl og spise svinekjøtt. De er enige om at det er bedre med Odin og Tor som ikke legger seg opp i hva de spiser. Etter noen år bestemmer de seg for å stikke av når sjansen byr seg og ender opp på juleblotet til danskekongen Harald Blåtann. Her er det også mye moro å lese når gjestene begynner å bli brisne og forteller historier fra den store verden, til opplysning og underholdning. Skaldekunsten står høyt i kurs, så velsmidde kvad får også bifall. Når blotet er ferdig etter tre dager begir de seg videre til Skåne hvor de kommer fra. De får høre at det er noen norske vikinger lenger fremme og gleder seg til en trefning med dem, for endelig skal de få litt motstand, da de ikke synes at sydlendingene kan måle seg med dem. De kommer hjem og første bok, «Sjøfarer i Vesterled», rundes av.

Neste bok heter «Hjemme og i Østerled». Den første er den morsomste, men nummer to er også underholdende. Det som gjør det så kult er at det er meget godt skrevet. Lettlest og med action og tørrvittig humor hele veien. Gutta kommer med meldinger som i hvert fall får meg til å trekke på smilebåndet. For eksempel i del to når de skal ro nedover elvene i Russland for å hente en skatt i Bulgaria. Noen steder vil de bli nødt til å slepe båtene over land før de kan ro videre. Orm bekymrer seg over at det kommer til å bli tungt, men Toke beroliger ham; «Nå må du huske at vi er høvdinger og ikke behøver å røre repene selv. Vi skal bare gå ved siden av med tommelen i beltet og undres over hvor lite kraft det er i dagens ungdom.»
Selv foretrekker jeg å lese det på dansk da jeg synes det øker vikingfølelsen ytterligere og anbefaler det. Så for alle menn som fremdeles har gutten i seg vil jeg bare si: Løp og kjøp!