About linda

Posts by linda:

Ritualer i rock

Heil alle sammen.

Det kommer til å bli sparsomt med blogging fra meg fremover. Raga toget har begynt å rulle igjen med øvinger frem til festival sommeren, så da blir det konsing på det. Etter at tributeboksen kom ut steg Raga aksjene igjen med påfølgende tilbud om godt betalte festivaljobber det var vanskelig å si nei til. Så med det i bakhue tenkte jeg å kåsere litt om populære ritualer og symboler i rock.

Bandet inntar byen. De skal bombardere de innfødte. De skal kjøre over mennene og besudle kvinnene. Bandmedlemmene har en klart definert stil. De er uniformerte. De er rustet til kamp. Vokalisten er troppsføreren som bjeffer ordrene. Gitaristen og bassisten poserer på hver sin flanke med instrumentene som geværer. Trommeslageren er tankføreren som buldrer fram bak dem. Eventuell tangentspiller er sambandet som betjener sine elektroniske duppeditter. Jernkors og dødninghoder a la SS er standard pynt. Noen har også trent på å bevege seg synkront, noe som ytterligere understreker at de er en paramilitær enhet. Lysstråler som sveiper over scene og sal minner om luftskyts. Sprutende ild og røykbomber krydrer det hele. Mange band har også en logo eller et symbol, slik nazistene hadde hakekorset, sentralt plassert bak bandet, og fansen hyller forestillingen med gester som ikke ligger så veldig langt unna heiling. Er showet overbevisende nok glemmer individene seg selv og smelter sammen med resten av flokken i kollektiv ekstase.

Hva kommer det av at noen band velger å presentere seg på denne måten? Fordi det er tøft. Krig er tøft. Uniformer er tøft. Å være en gjeng er tøft. Unge menn bobler over av testosteron. Hverdagen med jobb og skole er kjedelig. De trenger voldsomhet for å få utløp for innestengte følelser. De vil ha action. Det er god butikk for band som henvender seg til gutter som prøver å finne sin mannlige identitet at de går på konsertene deres, kjøper skivene, klistrer opp plakater på gutterommet. Noen av disse bandene består av enkle sjeler. De har ikke har tenkt så nøye igjennom tingene. Men det finnes også mer verbale varianter som kan sette ord på det de driver med. At de digger presentasjonen og symbolene, men tar avstand fra innholdet. At det bare er teater og ikke alvorlig ment. At det er ment ironisk. At det er satire. At det bare er fantasi.

Vel, en dag blir kanskje fantasien virkelighet og de kan stå under vaiende faner med hjerter som nesten brister av stolthet før de marsjerer avgårde til sin ærerike skjebne på slagmarken. Etterpå kan de som overlever møtes til kameratslig omgang på lasarettet og minnes tiden de hadde alle lemmer i behold mens de pusser på medaljene sine. Og med dette håpet runder jeg av for i dag.
Stram hilsen med den ene armen i fatle og bandasje på hodet fra Uberstormfuhrer baron von Krohn.

Tro og overtro

Jeg leste i et populærvitenskapelig magasin at det er ca 40 milliarder solsystemer i vår galakse, og at det er ca 40 milliarder galakser. Et sted i dette enorme verdensrommet er jorden hvor vi mennesker bor. Dette er et ubegripelig mysterium, og mange har prøvd å gi en forklaring på hvordan det hele henger sammen.  Vi kommer nå til dagens tema, som er religion. Om det oppsto fordi våre forfedre lå på ryggen og så opp på himmelen etter å ha spist hallusinerende planter, eller om det oppsto ved at en utvalgt person ble kontaktet av vesener som ikke var mennesker for å opplyse om hvordan en øvre instans, som vi kaller Gud, ønsket at vi skulle være kan vi ikke vite sikkert, men la oss gå ut i fra at det medfører riktighet. Denne guden nøyer seg ikke med å bare ha skapt oss, men følger også med på hva vi driver med, og sørger for at vi får belønning eller straff etter at vi er døde ut i fra om vi har gjort som han vil eller ikke.

Det befinner seg altså en slags edderkopp som vi ikke kan se, men som vi alle jordens for øyeblikket ca 7 milliarder individer er forbundet med via et slags nett av usynlige tråder hvor hver minste vibrasjon blir fanget opp av dette vesenet. Fra tenåringsjenta i en liten landsby i Belgia som krangler med foreldrene, (du skal hedre din far og din mor) til den utkjørte narkomane som setter seg et skudd i en trappeoppgang i Chicago, (du skal ikke ha andre guder enn meg) til arkitekten i en forstad til Beograd som tukler med seg selv under dyna etter at kona har sovnet mens han tenker på sekretæren på jobben (du skal ikke begjære din nestes hustru) osv osv i all evighet. Gud registrerer alt sammen og noterer seg det til dommens dag. Men det finnes håp. Hvis du oppriktig angrer og ber om tilgivelse kan du bli benådet. Særlig når man ligger på dødsleiet er det kjekt å ha denne muligheten. Du kan med andre ord synde et helt liv og likevel slippe straff. Hvis du derimot har vært et godt menneske, men ikke tror på Gud, er du fortapt. Litt urettferdig kanskje, men slik er det ifølge de troende. Det er millioner av voksne mennesker i det herrens år 2016 som tror mer på dette enn på resultatene av vitenskapelig forskning som har drevet religiøse dogmer fra skanse til skanse i 500 år. Tror de virkelig på dette sludderet selv?

Det er uansett forkastelig, og særlig forkastelig er det at de planter disse tankene i hodene på forsvarsløse barn så de kanskje hele livet må slite med å føle at de ikke har et privatliv i sitt eget indre engang. At det som kunne vært et sted for fri tankeflukt blir et mentalt fengsel i stedet. Det er rett og slett overgrep, men altså fullt lovlig. Nei folkens, å smiske og underkaste seg en innbilt gud er umandig og mindre edelt enn å bare være et godt menneske uten tanke på gevinst. Jeg går nå tilbake til der jeg begynte; At vi faktisk eksisterer på en planet et sted blant 40 milliarder galakser. Det kan man i sannhet undre seg over, og kanskje ligger det en kraft bak man kan kalle Gud, men at denne kraften som har skapt oss skal straffe oss for det, godt hjulpet av folk som ser på seg selv som utvalgte til dette, kan ingen fornuftige mennesker akseptere.