Alt var bedre før

Share on FacebookTweet about this on Twitter

Skrevet av en gretten gammel gubbe. ..

Dagens tema er t-banen, og om hvor dårlig den er i forhold til den gode gamle Holmenkollbanen.

Jeg vil ramse opp ting for ting. La oss begynne med setene. I gamle dager var de anrettet slik at passasjerene satt i samme retning. Da slapp man å sitte og se på folk som satt midt i mot. Men hvis man var flere som reiste sammen kunne man med en enkel bevegelse snu setet så man kunne sitte face to face hvis man ønsket det.
Jeg liker ikke å måtte se på ansikter hvis jeg ikke vil det selv. Særlig ikke når den ukjente som eier ansiktet glor tilbake. Så det blir til at man må anstrenge seg for å se en annen vei. Knoting med beina for at de ikke skal skubbe borti medpassasjerer kan også være et irritasjonsmoment. I de gamle vognene var det en bøyle man kunne ha føttene på og en varmekilde under setet foran til vinterhalvåret. På dagens t-baner må man sitte med føttene på det kalde gulvet, og jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg har kjent forkjølelsen komme krypende i løpet av de tjue minuttene det tar fra der jeg bor til sentrum.
Man kan jo slenge de opp på setet foran, men det er vel ikke det som er meningen.. Setene var også mye mer behagelige enn de er i dag. Nesten som gamle Chesterfield sofaer. Noe annet som er enerverende, i hvert fall for meg, er vinduskarmene. Jeg liker å sitte innerst og hvile armen i vinduskarmen.
På dagens baner er de akkurat litt for smale og litt for skrå til at man kan gjøre det uten å anstrenge seg for at armen ikke skal gli ned. Jeg synes det er jævli irriterende. Det er også utrivelig og ubehagelig for øynene med det grelle hvite lyset og de hvite veggene. Før var interiøret i mørkt tre og lyset var mykt og behagelig.
Hvis det ikke er ønskelig å hogge skog for dette gjør vegger malt i duse farger nesten samme nytten. En siste lille ting som kanskje ikke er så viktig, men som kan nevnes, er at det var vindu foran ved siden av trikkeføreren hvor man kunne stå og se fremover. Det likte jeg godt da jeg var barn.
Jeg skjønner at man vil kutte ned på ekstravaganse for å spare kroner, men mange av de tingene jeg har klaget på her er ting som kunne vært bedre uten at det hadde kostet all verden. Har ikke Norge råd til det? Prøvde de som tok avgjørelsen t-banevognene selv før de kjøpte dem? Er det ikke meningen at folk skal oppleve det å ta banen som ok, og helst velge det fremfor å kjøre bil hvis de har valget? Om det var gratis hadde også hjulpet, men det temaet får ligge i denne omgang.

Neste gang det skal kjøpes inn vogner, og jeg håper det ikke er lenge til, melder jeg meg som frivillig til å prøve varene. Jeg kan garantere at resultatet vil bli mer tilfredsstillende for folk flest. Og hvis det skulle vise seg at komfortable vogner ikke finnes på markedet lenger foreslår jeg at det bygges nye, så får vi litt mer industri og arbeidsplasser her på berget i samme slengen. Og med det runder jeg av for i dag.

t-banen